Spekulativt om privat sykehjemsdrift

En canadisk forsker hevder at privat drift av sykehjem gir lavere kvalitet, i følge en artikkel i Bergens Tidende (21.5). Dette er misvisende for situasjonen ved norske sykehjem.

Forskeren, Pat Armstrong fra York University i Toronto, med tilknytning til den venstreorienterte tankesmien Canadian Centre for Policy Alternatives (CCPA) fraråder norske kommuner å konkurranseutsette sykehjem. Hun hevder at det vil føre til flere skader blant beboerne og viser til undersøkelser fra andre land enn Norge.

Funn fra forskning fra helt andre helsesystemer er ikke direkte overførbart til Norge. I Norge har det offentlige en viktig rolle når det kommer til helse- og omsorgstjenester, og utførelsen av oppgavene er felt ned i et strengt regulert lovverk.

Armstrong mener at beboere på privatdrevne sykehjem har flere målbare lidelser, som urinveisinfeksjon, fallskader, liggesår og dramatisk fall i kroppsvekt. Dette er helt målbare objektive kriterier som forteller noe om kvaliteten på sykehjemmet.

I artikkelen hevdes det at det ikke finnes tilsvarende studier om kvaliteten på privatdrevne sykehjem i Norge. Det er en sannhet med modifikasjoner. Den eneste omfattende rapporten på kvaliteten og effektiviteten ved kommersielle sykehjem i Norge er Oslo Economics' rapport fra 2013. Den tar for seg konkurranseutsetting av sykehjem over en tiårsperiode i Oslo kommune. Rapporten viste at viste at kvaliteten i snitt var noe høyere på konkurranseutsatte sykehjem.

I tillegg bidro konkurranseutsettingen til økt kostnadseffektivitet. Nær 200 millioner kroner ble frigjort som igjen kunne brukes til bedre eldreomsorg. Kort sagt, mer velferd for pengene. Bergen er selvsagt også blant kommunene med god erfaring med privat drift av sykehjem.

Det er verdt å merke seg at Oslo ligger foran de fleste kommuner når det gjelder måling av kvalitet. Både objektive og subjektive kriterier legges til grunn i målingen av kvalitet. Både beboernes trivsel, personalforhold, stell, behandling og ernæring måles systematisk.

Private drivere er helt avhengige av tillit hos beboerne, de pårørende, og fra kommunen. De blir målt systematisk på dette. Slik burde det være i alle kommuner, og måling av kvalitet burde gjennomføres etter de samme kriteriene uavhengig av om sykehjemmet driftes av kommunene eller av en privat aktør.

Derfor har NHO Service også tatt til orde for at det innføres et nasjonalt system for måling av kvalitet i eldreomsorgen. Det vil styrke eldreomsorgen og svekke ideologisk fargede myter om privat sektor. Bergen har ingenting å frykte ved å ta alle gode krefter i bruk for å bidra til å videreutvikle god eldreomsorg.

(artikkelen stod på trykk i Bergens Tidende 30.05.2014)

Konkurranse er ingen trussel

Konkurranse truer ikke Tabo

Jan Økland skriver i Rogaland Avis den 30. april godt om bo- og hjemmetjenestene på Tananger, kalt Tabo. Han gir uttrykk for stor bekymring for at sykehjemmet skal bli konkurranseutsatt. Han er redd for at dette vil redusere den gode kvaliteten på sykehjemmet. Økland behøver ikke å bekymre seg.

For mottakere av helse- og omsorgstjenester er kvaliteten og omsorgen de får det viktigste. God kultur er også, som Økland beskriver, viktig i et godt og verdig tilbud til våre eldre. Men denne kulturen som er bygget opp over flere år vil ikke forsvinne selv om flere aktører slipper til i tjenesteproduksjonen. Tvert imot vil kulturen leve videre og utvikles med nye erfaringer.

La meg presisere at ved en konkurranseutsetting av selve driften av sykehjemmet så gjelder lov om offentlige anskaffelser. Alle ansatte blir tatt med over til ny drifter så bemanningen vil i utgangspunktet være den samme. Kommunen har fremdeles ansvaret for tjenesten selv om private står for utførelsen. Vår erfaring fra kommuner der private har overtatt driften fra det offentlige er at private ofte både har ansatt flere pleiere og økt kompetansen ved sykehjem.

I anbudsrunder er det kommunen som definerer kvalitetskravene for konkurransen og velger de beste tilbudene ut i fra kriteriene som de selv har satt. Ofte utgjør kvalitet et sted mellom 60 og 70 prosent, mens pris og andre krav som for eksempel samarbeid med kommunen utgjør resten. Dermed handler bruk av konkurranse mest om å øke kvaliteten, mens kostnadseffektivitet kommer i andre rekke. I Bergen har man for eksempel gjennomført konkurranseutsetting av hjemmetjenestene utelukkende på kvalitet, til fastsatt pris.

Private leverandører som leverer helse- og omsorgtjenester ønsker også først og fremst å konkurrere om å levere best kvalitet. Økland bør merke seg at Oslo kommune har mange års erfaring med konkurranse på drift av sykehjem. En rapport utført av Oslo Economics (Sykehjemsdrift i Oslo – effekten av konkurranse, 2012) viste at kvaliteten i snitt var noe høyere på konkurranseutsatte sykehjem.

I det hele tatt viser erfaringen fra norske kommuner som samarbeider med private at et større mangfold av ideer og driftsmåter gir et godt sammenligningsgrunnlag. Dette har betydning for utvikling av kvaliteten. Konkurranse bidrar til nytenkning på alle områder, også innen eldreomsorgen.

(Innlegget stod på trykk i Rogalands Avis 7. mai 2014)