I fjor høst erklærte Fagforbundet krig mot NHO Service (det var faktisk deres ord!) Denne "krigen" fører de landet over med utspill fra lokale ledere i Fagforbundet mot NHO Service. Denne helgen (lørdag 2. juli) skrev jeg følgende i Sandefjord Blad som et svar på angrep fra Fagforbundets leder i Sandefjord:
Fagforbundets, Roar Gunnufsen, fremsetter i SB 30.6. en rekke feilaktige påstander om privat tjenestesektor og NHO Service.
Gunnufsen vet godt at dersom vi skal makte å opprettholde produktiviteten i offentlig sektor etter hvert som den i stadig sterkere grad blir en leverandør av helse - og omsorgstjenester, så må vi tenke nytt. Jeg regner med at Gunnufsen også er interessert i reformer som kan bidra til at vår velferdsmodell er bærekraftig i årene fremover. Her mener NHO Service at privat sektor kan spille en betydelig større rolle enn i dag. For å synliggjøre hvilke muligheter som finnes til å frigjøre ressurser til å kunne gjøre mer – til å kunne oppnå mer velferd for pengene, så har vi også laget en analyse for Sandefjord som kan lastes ned frå vår hjemmeside. Denne er basert på kommunens egne innberettede tall (Kostra) og offentlig tilgjengelig kunnskap om priser fra kontrakter hvor våre medlemsbedrifter utfører tjenester for kommunene. I vårt beregningsgrunnlag for det vi kaller beste praksis inngår også flere kommuner som leverer gode tjenester til priser som ikke er høyere enn hos private leverandører. Det er ikke slik at privat alltid er best og billigst – det hevder vi heller ikke.
Ved beste praksis i tjenesteproduksjon kommunen har ansvar for kan man frigjøre betydelige ressurser som kan gi innbyggerne mer velferd for pengene. Frigjorte midler innen sykehjemsdrift kunne f.eks finansiert rundt 50 nye sykehjemsplasser. Er det en trussel mot velferden?
Dersom Sandefjord hadde konkurranseutsatt 20 prosent av sentrale tjenester (sykehjem, hjemmetjenester, renhold, drift og vedlikehold) kunne man frigjort over 30 millioner kroner. Av dette ville kommunen og staten fått den største delen av de frigjorte ressursene i form av reduserte kostnader og skatteinntekter - hele 90 pst. Den store ” velferdsprofitøren” er det offentlige, eller rettere sagt skattebetalerne. Innbyggerne i Sanderfjord har interesse av at kommunen bruker knappe ressurser på en måte som gir mest mulig tjenester av god kvalitet. Det handler om god husholdning på vegne av de man er valgt til å representere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar